Grand Island

Glenn fra Radio Sør traff Grand Island mellom lydprøve og konsert. Hør hvordan de har slått seg frem på tross av å komme fra byen med verdens mest-tapende ishockey-lag, samt en på-sparket akustisk versjon av Sundance & Cassidy!

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Grand Island på Radio Sør

Heeelt på tampen nå: Radio Sør har intervjuet 5 av de 8 artistene som tevler om Zoom-finaleplass i Oslo. Hør dem her:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Maylen Rusti

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Zacharias

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

I Ate My Pony

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

The Penguin Suit

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Sheepy

Klikk her for å se spilletidene for Zoom 2010 på Charlies

Tellusalie - The Man Across the Fountain (artwork by Jason)

Bittegrann sent ute med å legge ut Tellusalie-intervjuet, men det gikk visst bra likevel. Uansett - her er de tre artistintervjuene Radio Sør har gjort med våre besøkende til nå. Faktisk alle 3 konsertene som har vært. Bravo, Radio Sør!

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Intervju med Tellusalie, 14. januar

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Intervju med Nikkel & Daim, 9. januar

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Intervju med Put Your Hands Up For Neo-Tokyo, 7. januar

-I set fire to the drum kit at the end, and Elton put it out by pissing on it. (Joe, Gay Against You).

We had a chat with the funniest band on earth, before one of their last shows ever. Charlie’s Bar, tonight at 22:00.

You are known for some crazy live shows. What is the wildest thing you’ve done in your carrier?

Lach: At one show we set up a kibutz and stayed in venue for 3 months, working for the community and doing good deeds. But the state officials caught up with us and told us that we would either have to support the regime or leave the country. Joe and I weren’t willing to bow down to a corrupt autocratic regime so we had to stop our community project and head home.

Joe: we played at Elton Johns wedding, dressed as caviar and quails eggs and cod roe and those little French partridges that you eat and fois gras. It was a weird night, Elton was dressed as a lemur and David Furnish was dressed as a three piece suite in a paisley fabric. I set fire to the drum kit at the end and Elton put it out by pissing on it.

Any regrets?

Lach: I regret not learning how to ice fish.

Joe: I regret absolutely everything. But I’m just that sort of guy. I wish I didn’t. Because there’s a lot of good stuff in there, in amongst all the dross, of course.

How does it feel when you go off stage after a gig?

Lach: It depends how the show has gone I suppose, some times the crowd is baying for our blood that’s pretty great but sometimes people don’t realise that we have left stage and keep dancing that angers me because, how dare they you know.

Joe: I feel self satisfied and smug. Just about sums me up.

Gay Against You is playing three shows in Norway before the band is history. Why are you quitting?

Lach: Joe and I consulted our astrologer and he said that the planets were aligned and conspiring against us and that if we didn’t split up we would get blasted off this astral plain.

Joe: we’ve used all the notes, there simply aren’t any more. We’d have to start making our music out of wood and no one wants to hear that.

What will you miss the most about “Gay Against You”?

Lach: The music, now that we are breaking up we are destroying all copies of all of our music we are asking all people who have bought our records to hand them in to your local police station. Also anyone who has seen our live show will be asked to forget they ever saw us.

Joe: I’ll miss Lach. Yup.

Lach: Awwww.

Can you reveal something about the last upcoming shows?

Lach: I can reveal a giant leg of pork suspended above a vat of boiling toffee.

Joe: I can reveal a portion of my belly, but only for a brief second and in the right company.

Foto: Anders Bøe

Bergenseren Maylen Rusti har nettopp spilt inn EP’en ”Two Million Miles” med Morten Martens som produsent. I morgen stiller hun med en akustisk trio på Charlie’s.

Hva fikk deg til å begynne med musikk?

– Jeg har alltid holdt på med musikk, helt siden jeg var liten. Moren min er kordirigent og spiller piano, så jeg sovnet ofte til koselige nattasanger.

På barneskolen startet Maylen og venninnen duoen Lima (Lise og Maylen). De lagde egne låter. Etter å ha lært seg å synge tostemt, ble alle låtene tostemte. -Dette gjorde oss til englebarn på skolen. Men ikke skriv det, ler hun.

Nå går Maylen Rusti tredje året på musikkonservatoriet i Kristiansand, og har mange jern i ilden. Hun er med i både eventband og Kristiansand storband, men kommer til å prioritere sin egen musikk fremover. – Man må ta et valg, og det er spennende tider i vente, med blant annet release av ny EP, sier Maylen.

Varmet opp for Kings Of Convenience

Maylen spilte flere større konserter i Bergen for noen år siden. Høydepunktet var å varme opp for gutta i Kings Of Convenience. –Jeg har alltid likt musikken fra Bergen, spesielt Kings Of Convenience. Derfor var det stort å dele scene med dem, sier hun stolt.

-Det har ikke blitt så mange konserter i det siste, men jeg satser på at den nye EP’en kan skaffe meg lignende bookinger i fremtiden. – Drømmen min er ikke nødvendigvis å opptre foran store masser, men å reise rundt og spille. Og at folk vet om musikken min, sier Maylen.

Release i januar
Ep’en ”Two million miles” er innspilt i studioet til Morten Martens på Odderøya i Kristiansand. Det eneste som gjenstår er miksing, mastering og cover.

-Det har vært en fin prosess, og føler jeg var heldig med valg av produsent. Vi var enige, og jobbet bra sammen, sier Maylen

-Den største forskjellen fra demoene som ligger på myspace nå, og den kommende EP’en er at jeg har med band, og vi har prøvd å lage et eget lydbilde. Vi har bevisst prøvd å skitne det til.

Releasedato?

-Jeg har et mål om at alt skal være klart i løpet av desember, slik at jeg kan gi den ut på Itunes og Internett i januar.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Maylen Rusti - Please

Justin Case

Første gang jeg prøvde å intervjue Nils (Justin Case) Drivdal vinteren 2007, sverget jeg vel egentlig på at jeg aldri skulle utsette meg for denslags igjen. Men etter et par år fant jeg ut at det var på tide å gjøre et nytt forsøk, siden det er nettopp Justin Case som er ukas spellemann på Charlies lørdag ettermiddag.

A: So… Justin. Skal vi mimre om gamle dager, eller vil du kanskje bruke intervjuet på å fortelle litt om hva du driver med i heimestudioen din?

N: Vi kan godt gjøre begge deler, for det som skjer i heimestudioet er jo strengt tatt ikke særlig spennende. Sigging, kaffedrikking, spilling, kombinert med døgning er vel greit oppsummert…

A: Sigging? Hvordan rettferdiggjør du det når du har slutta å røyke..? Er for øvrig still like fascinert av sushi-spiser-bildet på Myspace’n din…

N: Er du det? Var faktisk like før jeg spøy på det bildet. Sushi er ikke noe for meg…Husker ikke helt, men tror faktisk jeg spøy også etterpå… Og jeg har slutta med verre ting, derfor var det å begynne å røyke igjen ganske lett, med hensyn til rettferdigjøring.. Spøy tidligere idag av en mornings, så det er vel på tide å slutte med det OG sushi! Ha,ha,ha!!!! Var i et telefonintervju med FVN, røyka litt mye, og kaffen gikk opp i røyken. Morgenrøyk…

A: Du tok sikkert for mye wasabi. Takk for info om spyinga. Nå henger de over meg og skriker på urdu her…

N: Wasabi? Det var nytt? Er vel noe urbant og spennende tenker jeg? Jeg er ikke så lur… Synd du ikke vet hva de skriker heller. Prøver å tenke på noe kløktig du kan skrike tilbake…

A: De skriker: Ho der syke dama med blått hår må se og pelle seg ut. Jeg skal på skolen i morra tidlig! Og wasabi er det grønne utrolig sterke på sushien.

N: Ok, jeg er jo godt vant når det gjelder sterk mat da!!!

A: Synes for øvrig du er ganske lur jeg. Men du er flink til uttrykke det motsatte. Det har du tydeligvis tenkt å holde fast ved. Hvorfor er du forresten så glad i sterk mat…?

N: Takk for tilliten… Jeg er glad i sterk mat fordi det setter smak, og fordi tante Dordi sier det er sunt, og hun er avdelingsleder på sin avdeling på sykehuset i Flekkefjord!!! Så hun vet hva hun snakker om!!!!

A: Really… Har du laget en sang til tante Dordi?

N: Nei, men jeg lagde en til tante Vigdis nettopp. Hun døde i sommer…

A: Justin er kledd i knallfarger på Myspace. Er han ditt lykkelige alibi?

N: Er jeg det? Kledd i knallfarger?

A: Nei, jeg så den feilen sjøl. Sida er pinkypoprosa, ikke du. Men du hadde vært fin i rosa da!

N: Ja, jeg er vel det fra tid til annen, men det er ofte når jeg ikke har mer rent tøy igjen, og bare må hive på meg det jeg har, som ser helt jævlig ut..

A: Det er visst moderne nå. Tror til og med folk går med det som ”kult” nå. Kom for øvrig til å tenke på at du har en haug med tatoveringer. Hvorfor det?

N: Det er inne å være ute ja, sant det… Det er er med tatoveringer som med stoff f.eks, “jeg bare MÅ ha en til”… Har jo fått en ny en på brystet nå, Askepott. Så nå har jeg ihvertfall dame… Må nesten bare si kjapt at jeg spiller i Oslo i januar.

A: Når blir det, og hvor? Fortell forresten hvem du har med deg å spiller på lørdag. Hører rykter om Simen (Høgdal Pedersen) og Thor (Einar Isaksen)?

N: Det blir en gig på Gloria Flames. Spilte der solo for noen år siden, sammen med trommisen i Fleet Foxes faktisk. Det var ikke en kjeft som visste hvem det var på den tiden, vet ikke om de hadde begynt engang. Hehe… Jo, Simen og Tor blir med! De er jo noen riktig så lystige karer med gode tørre kommentarer, og kjempegode til å spille er de også!!!!

A: Men for å ta litt ang konsert på lørdag. Du har fått med deg Tor og Simen foreløpig, men Justin Case er i utgangspunktet bare deg og det du susler med og har suslet med i mange år som solo-Nils. Nå har du for ikke så ALTFOR lenge siden begynt å virkelig få også dette ut i verden. Satser du nå mer og mer på å kjøre ditt eget løp fremover?

N: Jeg har alltid spilt i band pga det sosiale, men musikk i sin helhet er som oksygen for meg, og hvis ikke jeg får holdt på med det så mye som jeg vil, føler jeg at jeg blir kvalt, så jeg har ikke noen alternativer egentlig, jeg visste hva jeg skulle holde på med da jeg var så liten som tre år gammel. Musikk.

A: Hva handler sangene dine om?

N: Sangene mine handler om alt mulig, ofte skriver jeg også bare ned ting, og konstruerer ord som har betydning for meg… Brainhearted er den nyeste sangen f.eks.. Tror ikke det er i det engelske/amerikanske vokabularet, men hvis det er, er det jo kult det og…

A: Men det ordet gir jo i grunn litt mening… Men som kunstner har du vel også alltid et uttrykk du ønsker å få frem, eller tar jeg feil?

N: Det er jeg fullt klar over, men du tolker nok ordet på en annen måte enn naboen din, og jeg tolker det nok annerledes enn naboen din… Kunst er jo hva hver enkelt får eller vemmes over, og jeg er glad for at noen syns jeg bør dra til helvete, og at noen digger det jeg gjør, det tyder på at folk reagerer forskjellig på musikken… Jeg ønsker selvfølgelig å få frem noe, og med mye mobbing og lite venner som ung, syns jeg det viktigste er å projisere er at perfekthet ikke finnes i noen ytre form… Jeg ser bare tragedie i såkalte flotte og populære mennesker…

A: Men tror du egentlig de flotte og populære menneskene du ser egentlig prøver å være så flotte og populære som du tror? Eller er du, som så mange av oss andre, litt fordomsfull selv?

N: Jeg er en meget fordomsfull person, men hva skal jeg gjøre? Jeg treffer folk som bare har lest om meg f.eks, og som hevder at de ikke liker meg, og har behov for å si det til meg. Jeg har møtt mange som mener jeg ikke er noe godt menneske fordi jeg sier det jeg mener. Da får man en del forutinntatte meninger selv, men jeg prøver å huske på det, og prøver å ikke dømme. Men vi er jo mennesker, så vi er jo født med det…

A: Synes det var en fin closure jeg. Tror jeg snart skal la deg få skjønnhetssøvnen din. Noe mer du har på hjertet så fyr løs!

N: Ja, søvnen har det vært dårlig med i det siste…men det er fint også i ”høye” perioder, å bare trenge 4-5 timers søvn, får jobba mer med musikken…Bortsett fra det vil jeg gjerne be ALLE andre enn NAV om å komme på lørdag. Det blir litt på gefylen pga lite øving, men det er NAV sin feil. De stjeler nattesøvnen min…

www.myspace.com/justincasenorway

Ivan Drever

You may assume that coming from an island with 600 people and the only place in the world where you can catch 2.5 minute plane-ride (!), is a drawback when you’re aiming for musical stardom. Well, Orkney-folkrocker, Ivan Drever is about to prove you wrong.

The 53 year old Orkney-born/Scottish-raised singer/songwriter and longtime leading vocalist of Celtic folk-rockband, Wolfstone has released a large number of records, working both as a solo-artist and together with some of the biggest names in traditional rock/fusion music worldwide.

His music has been recorded by other artists throughout his career, including a title on the soundtrack of Hollywood-blockbuster “Good Will Hunting” and regular touring with fellow fiddler and Wolfstone-founder, Duncan Chrisholm throughout Europe.

Surprisingly enough, his home address is now Lund, Kristiansand.
So… what’s the story, Ivan?

ID: Well, the reason for that is actually quite simple. I married a girl from Kristiansand! We moved here from Spain five years ago. But I had never been here until then. I have my family roots in the Orkney Islands. More specifically the island of Sanday, but I’ve lived in Scotland for 18 years, so I consider myself Scottish.

AM: I’m a little embarrassed to admit this, but my knowledge of Orkney is very limited. From History Class I know that it was “discovered” by Harald Hårfagre in 887 and Christianised by Olav Trygvasson in 995. I have this picture in my head of stormy splendid nature, wildlife and old Norse names. Would you be so kind and update me a little?

ID: The Orkney Islands are green, flat, always windy and has a kind, warm and laid back population of 20 000 inhabitants. The people mainly make a living out of agriculture, fish and seafood. Very similar to Norway actually! You see street names like St.Olavs Street and King Haakons Street everywhere. The main Island is The Mainland, and the largest city is Kirkwall.

The Islands are well known for the local whiskey, Highland Park and we also have the shortest scheduled air-service in the world. It goes from the island of Westry to Papa Westry and takes about two minutes! (With excellent flight conditions it may be even shorter. Red. Anm.)

AM: So unlike many others coming here for the first time, you didn’t go: “Damn! It’s cold! And there are no people here!”

ID: He he. No, that wasn’t so hard.

AM: Thank you! But tell me how an internationally well known artist like yourself is able to make a living as a singer/songwriter in Kristiansand? And why do so few of us know who you are?

ID: Well, it’s a struggle working as a musician of course, but I love doing it and have been doing it for the past 25 years. Most of my musical work is done outside of Norway and in my musical genre, so I don’t blame people for not knowing either me or my music here.

As I spend so much time travelling, I tend to stay at home reading a book rather than going out when I’m in Kristiansand. But I did a gig in Kick a while ago, which was really good, and I’ve played with some of the local Irish musicians in Kristiansand. I’ve never played at Charlies before though, so I’m looking forward to it. I like being close to an audience I prefer intimate gigs where you’re able to get a relationship with the crowd.

www.myspace.com/ivandreverband

Eli Van Der Eynden (bearb: Ann Magritt)

Hun er langt fra den første kristiansanderen som har reist til hovedstaden for å følge popstjerne-drømmen. Men Eli van der Eynden er kanskje den eneste av dem som hadde danka ut både mora di og bestemora di i bollebaking…

”The Winner Takes it aaaaallll…..” synger hun sårt og herlig om man klikker seg inn på myspace-profilen hennes (www.myspace.com/elivandereynden). Å gjøre coverversjoner av kjente og kjære låter er en av singer/songwriterens spesialiteter. Men setlista til lørdagens konsert på Charlies inneholder også mye egenprodusert materiale.

AM: Hei, Eli. Hvordan går det egentlig med popstjernekarrieren inne i hovedstaden?

EVDE: Vel, foreløpig har jeg fått meg jobb på et bakeri…

AM: Ja vel, så du synger mens du baker boller…?

EVDE: Nei, men goder som pils og mat koster penger, så man blir nødt til å ha en viss inntekt for å klare seg. Men angående musikk, så har jeg startet en trio med to medstudenter fra NISS (Nordisk institutt for scene og studio, hvor Eli avsluttet to års studier i fjor) og så blir det litt jobbing i studio og en del spilling alene med gitaren.

AM: Så du får spillejobber der inne altså?

EVDE: Ja, det går litt i perioder. Noen ganger er det mye, andre ganger lite, men jeg har i snitt en spillejobb i uka, regner jeg med. Og det er det som er målet. Og så er det jo sykt mange spillesteder her da.

Hun innrømmer at mulighetene for å få jobber er mye av grunnen til at hun har ”flyktet” fra hjembyen, men unge Van der Eynden har også opprettet mange gode kontakter i hovedstaden i løpet av studietida og de vil hun helst pleie så godt som mulig.

AM: Men helt seriøst. Det å prøve å slå gjennom som singer/songwriter i Norge kan jo få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste når det nevnes i sammenheng med å tjene til livets opphold…?

EVDE: Ja, skjønner problematikken der. Men jeg tror det skinner veldig igjennom om man ikke har følelse for det man gjør og er ærlig. Trioen vår har alle et felles mål om at vi på sikt skal kunne leve av musikken, og har tro på det vi gjør. Og det er uansett et godt utgangspunkt.

Men selv om popstjernestatus er drømmen, betyr ikke det at jeg kommer til å dukke opp i lateksdrakt og paljett-bh. Bare for å presisere det!

Om det var en skuffelse for de av dere som har tenkt dere på lørdagens konsert på Charlies, så kan det være en trøst at man uansett vil få servert en ung kvinne med et stort låtskriverpotensial og en nesten unaturlig kjærlighet for sitt instrument.

EVDE: Jeg er veldig glad i å skrive og veldig glad i tekst. Tekstene har mye å si for meg, og jeg liker dem kombinert med enkle gitargrep og minst mulig krimskrams.
Jeg var en litt sånn Viggo Venneløs da jeg var yngre og satt mye inne på rommet og skrev hjerte/smerte-dikt. Men heldigvis fant jeg gitaren i tide. Det var kjærlighet ved første blikk da vi startet med gitar i musikktimene på skolen. Vet det høres litt sånn oversentimentalt ut, men det er sant. Lover!

Og siden den gang har kassegitaren og Eli vært uadskillelige.

Noe som ikke gjør henne ulik på et par av hennes største musikalske inspirasjonskilder Joan Baez, Joni Mitchell, Neil Young og den britiske singer/songwriteren Imogen Heap. Sistnevnte er for øvrig den Eli aller helst kunne tenkt seg å dele scene med om hun hadde fått sjansen.

AM: Men inntil den kontakten er oppnådd, så har du jo allerede spilt med mange flinke folk. Noen personlig favoritt?

EVDE: Ja, det er mange. Og det blir litt sånn: Ingen nevnt ingen glemt. Men et høydepunkt var i hvert fall å spille med David Cavanagh fra Anathema.

Foreløpig trives Eli med tilværelsen i Oslo. Hun er en av få livsnytere som faktisk klarer å gjøre noe konstruktivt mens hun nyter utelivet i hovedstaden i form av å underholde klinetellet på flere av byens koselige og stemningsfulle kneiper.

AM: Men kommer vi til å se Eli og gitarkassa på et fly utenlands etter hvert eller?

EVDE: Foreløpig har jeg vært litt tilbakeholden med det. Men for å teste det ut litt så planlegger jeg en liten turné til København sammen med en annen gitarheltinne snart.

AM: Spennende. Men først er det Charlies lørdag. Hvordan planlegger du å gjøre byen uttrygg i helga? Lateks og paljetter eller?

EVDE: Nei, jeg skal besøke min homie Herman på åtte måneder i hvert fall. Og så blir det vel ei pils etter konserten på selveste lørdagen.

AM: Oh, you crazy person you!

EVDE: He he. Ja, tar helt av.

Lovlydia

Før første gang i karrieren har kristiansandsartisten Lovlydia gått i studio. Resultatet er LP’en ”Sound Asleep” med bandet Cast of Ludo. Under Lydia-hatten skjuler det seg derimot en god del mer. Da jeg prøvde å få en titt under bremmen til denne noe anonyme musikeren, fant jeg både en label og en idealistisk og selverklært egoistisk artist.

AM: Om jeg ikke ante noenting om hvem du var eller hvor du kom ifra, og spurte: Hvem/hva er Lovlydia, hva ville du da svart? Er artisten Lovlydia synonym med privatpersonen?

LL: Hmmm, adskilt i stor grad, men det er mulig det er bare jeg som ser det. Misliker som regel at fødelsesnavnet mitt brukes i musikksammenheng. Når det gjelder Lovlydia, så bruker jeg det litt som en paraply-betegnelse på det meste av det jeg gjør, selv om de diverse prosjektene mine går under andre navn. Det er fint å separere de to. Når det er sagt så har jeg ofte problemer med å se for meg andre sitte og høre på meg hjemme. Prøver å ikke tenke for mye på det.

AM: Sjenanse eller?

LL: Føler meg ikke så sjenert, men jeg forstår at jeg kan oppfattes som det.

AM: Genier fremstår jo ofte som sjenerte, men sitter egentlig og kontrollerer verden i sin hule hånd… Du har lang fartstid i Kristiansands musikkmiljø. Men med The Cast of Ludo er det første gang du har spilt inn noe utenfor hjemmestudioet. Betyr det at du nå satser mer på å komme mer inn i den kommerse delen av musikkbransjen?

LL: Nei, har ikke de største ambisjoner. Etter 10 år med hjemmesnekra cd’er og kassetter var det fint å kunne overlate ting til andre for en gangs skyld… både innspillingen, mixingen og til og med coveret. det var overraskende fint å få et ferdig produkt som har vært igjennom en fabrikk. I tillegg er det fint for samholdet i bandet å gjøre visse ting og å jobbe mot noe.
Lovlydia har siden 2002 vært med på et stort antall utgivelser både av venners musikk og egen. Alle utgivelser har blitt trykket i rundt 50 eksemplarer og delt ut gratis til venner og kjente. Nå er det nettstedene www.fediforma.blogspot.com og www.2012rockets som har tatt over, og her legges album spilt inn på Fedi Forma ut for gratis nedlasting.

AM: Dere yter lytterne stor service ved å gi ut gratis musikk på den måten. Det er en veldig idealistisk måte å tenke på, men har du aldri falt for fristelsen til å prøve å tjene store penger på det du gjør?

LL: Gjennomført idealistisk på fullstendig egoistisk nivå. He he. Å tjene til livets opphold ved å gjøre det jeg automatisk gjør hadde selvfølgelig ikke vært så dumt, men jeg klarer ikke å forholde meg til penger på den måten. Tror jeg hadde mistet gnisten hvis jeg følte meg tvunget til å lage en sang for å fø på familien so-to-speak. Sanger hadde jeg spilt inn uansett, og å gjøre de tilgjengelig føles bare naturlig. Men fint om folk kjøper Lp’en vi har gitt ut, da kan vi lage en ny.

AM: Hvordan blir Lovlydia-musikk til?

LL: Når jeg skriver låter, så pleier jeg lage ti-tolv sanger i slengen, så lar jeg de formulere seg sjøl i underbevisstheten til jeg en dag går og nynner på melodien. Da er som regel hele sangen med tekst ferdig i hodet og jeg kan spille den inn. Inspirasjon kommer i form av bilder og lys bakerst i hodet. Pleier merkelig nok å få de samme bildene når jeg skriver sangen som når jeg spiller den inn
Når det gjelder det rufsete uttrykkket har jeg egentlig alltid trivdes med det. Vokste opp med Beatles bootlegs, og forstod tidlig at det er vibben i innspillingen og ikke fremførselen eller lydkvaliteten som betyr mest.

På Charlies Bar lørdag ettermiddag kan du selv få oppleve upolert indierock a la Lovlydia & the Cast of Ludo, samtidig som du kan sikre deg LP’en. Bandet har kjørt en 100 prosent analog utgivelse og slenger med en ekstra bonus-kassett på kjøpet.

AM: Kan du si litt om hvorfor du har valgt denne måten å gi ut musikk på?

LL: Når det gjelder vinyl-formatet så er det noe jeg alltid har ønsket å lage. Musikkopplevelsen blir litt mer helhetlig og varm på en stor fysisk plate. CD er et dødt format i tillegg, men regner med at det kommer til å eksistere vinylspillere i lang tid fremover.

AM: Så Lovlydia-musikken kan leve likeså lenge? Nais.

LL: Det var planen. Noe for grandkidsa. Føles ut som hele kulturarven fra denne epoke en dag vil fordunste i et elektromagnetisk smell… trist.

AM: For å summere artisten Lovlydia, om jeg forstår deg rett: Du så er du en rimelig idealistisk og rimelig anti-kommersiell artist som er meget tro mot ditt eget skranglete og litt rufsete musikalske uttrykk. Ikke spesielt interessert i å bli rik på det du gjør, men ønsker at musikken din skal være så evig som mulig. Derfor gir du ut vinylplater og serverer artistene dine + deg selv gratis til lytterne via nettet?

LL: Yep.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Lovlydia & The Cast of Ludo - Better Twin.mp3

Mye omtalte Harrys Gym, I Was a King og Bygdin er for tiden på en omfattende norgesturné: ”Diamond Days Tour” Etter kun to konserter har de opplevd alt fra psykedelisk dansende publikum, med pels og bar overkropp, til folk som har danset swing under hele konserten. Frode Strømstad (I Was a King) stiller med flanell, Kjetil Ovesen (Bygdin) med beats, og Anne Lise Frøkedal (Harrys Gym) med dans. Vi tok en prat med dem:

Hva er historien bak navnet ”Diamond Days Tour”?

Anne Lise: - Navnet er hentet fra en låt av Vashti Bunyan som jeg er stor fan av. Vi valgte det fordi «Diamond Day» henspiller på den klare høstluften. Vashti mente nok at en diamantdag var en verdifull dag, og det passer jo også bra. For det å turnere er noe av det beste vi gjør.

Dere har spilt to konserter hittil. Hvordan gikk det?

Anne Lise: - Det var to veldig forskjellige steder. I Ås dansa de swing til alle låtene. I Sandvika var det en fyr som dansa psykedelisk dans i pels og bar overkropp foran scenen.

Vi har blitt underholdt, kan du si. Og publikum virka veldig fornøyde de også.

Frode: - For IWAKs del kan du si at vi virkelig fikk blod på tann av dansingen.

Det er veldig uvant for oss å se folk danse på konsertene våre, men det gjorde noe med meg i hvert fall.

Forventninger videre?

Kjetil: - Bygdin regner med å ha riktige folk i publikum som kan sikre oss en jobb på den internasjonale romstasjonen. Har en konkurranse med et av mine søskenbarn som utdanner seg innen matematikk, og vi skal se hvem som kommer seg først i rommet. Matte eller musikk.

Hvordan reiser dere på turneen?

Anne Lise: - Med buss. Det er tolv køyer og alle er fulle.

Frode: - Køyene altså, ikke folka inni.

Anne Lise: - Det var faktisk det jeg mente, hehe. Altså køyene. Men det hender at folk er litt fulle også, men de må sitte på dertil egna sted bakerst i bussen.

Kjetil: - Det er vel heller slik at de som ikke er fulle, ikke får lov å besøke oss andre bak i bussen. Man må skrive seg på en liste.

Anne Lise: - Bygdin er liksom rekruttene våre, de tar dette litt mer seriøst foreløpig.

Kjetil: Vært ute ei vinternatt før ja. Men det som er fint med en så stor buss er at man faktisk kan bruke timene på å lage musikk.

Blir det mye krangling når dere bor så tett?

Kjetil: - I den bussen vi bruker nå, har vi en stue foran, og en stue bak, så da blir det lettere å ha litt privatliv.

Anne Lise: - Jeg får lest masse, og er egentlig langt mindre sosial enn når vi reiser i vanlig bil. Og så er det ingen som må kjøre og sånn, så da blir det jo i hvert fall ikke krangling om det.

Hva tror dere blir høydepunktet på denne turneen?

Frode: - Jeg gleder meg til alle jobbene vi gjør denne helga. Vestlandet og sørlandet er alltid gull. Satser på at hver kveld blir et høydepunkt. Trash-pop er alltid kult! Bra folk og god stemning.

Anne Lise: Blir du ikke sykt sliten av å spille to konserter på rad? Har det hendt at du har besvimt på scenen?

- Hehe. Nei, har heldigvis aldri besvimt. Det nærmeste må ha vært i Austin, Texas, men det var på grunn av varmen. Jeg syns det er fint å spille to konserter på rappen. Det gjør at jeg får mer tid til å slappe av på scenen. Det går tross alt ikke an å være nervøs så veldig lenge etter at du har begynt å spille. Blir bare sliten av ting som går skeis og er kjedelig, som lange lydsjekker der ingenting funker.

Det er mange ukjente band i Norge som drømmer om å spille på Rockefeller. Hva betyr det for dere å spille der?

Frode: - Det er en fin ting å krysse av i boka, med ting man ønsker å oppnå.

Kjetil: - Det er jo en viss spenning knyttet til å spille der. Man bør trekke en del folk for at det ikke skal se glissent ut. Men jeg er i alle fall ikke bekymret

Anne Lise: - Det er en liten milepæl, ja.

Hva blir neste mål?

Frode: - Quart.

Anne Lise: - Hehe.

Anne Lise: - Bygdin, dere hadde jo den greia med å gjøre konserter inne i en Citroën 2CV, som de kjører opp på scenen. Det må da være neste mål?

Kjetil: - Ja, vi kan kanskje prøve debuten på Trashpop?

Frode: Forhåpentligvis en Creedence-cover eller to, om resten av bandet samtykker

Anne Lise: - Vi har ingenting vi skulle sagt likevel. Ikke når det kommer til Creedence-låtene.

Kan dere love Creedence-cover med alle banda? Som en supergruppe?

Frode: - Ahh, det ville vært noe.

Kjetil: - Bygdin stiller med beats.

Frode sier: - Jeg kan stille med flanell.

Anne Lise: - Harrys gym kan danse.

Kjetil: - Publikum tar seg av synginga. Eller må vi virkelig gjøre alt selv?